Vinterpadling

For mange padlere slutter sesongen i overgangen mellom høst og vinter, når dagslys begynner å bli en mangelvare og temperaturen kryper ned mot null. Det er riktignok litt mer utfordrende å være aktiv padler vinterstid, men med moderne padleutstyr i kombinasjon med gode tradisjonelle ullplagg kan vintertida by på fantastiske opplevelser fra kajakken. Vannet er klarere og lyset kan være magisk.

Med moderne tørrdrakter og et par lag ull under har det blitt mulig å holde seg varm og rimelig tørr selv når gradestokken viser både 10 og 15 minus. Tørrdrakten holder vannet ute, men kroppen produserer likevel en del fukt under padling. Mengden avhenger av intensitet. Så lenge du padler jevnt med relativt lav intensitet vil ulla fint ta opp den lille fukten som produseres og du vil holde deg varm så lenge du er i aktivitet. I motsetning til andre tekstiler har ull god isolasjonsverdi selv når den er fuktig. Den største utfordringen er å beskytte hender, føtter og hodet fra kulden mens du er på vannet og ikke minst ha gode løsninger klar når du tar pause i padlingen og skal gå ut av kajakken for en kopp kaffe eller å avslutte turen.

Beina er på mange måter det enkleste. Her gjelder det å ha gode tykke sko fortrinnsvis i neopren. Padlesko er ofte ikke mer enn 3-4 mm tykke, så jeg foretrekker å bruke sko laget for dykking med 6-7 mm neopren for å få litt ekstra isolasjon. Skoene må ikke være trange selv om du har to par gode ullsokker inni tørrdrakten. Og som med resten av kroppen må du sørge for at beina er i litt bevegelse. Bruk beina aktivt mot fotpedalene for å produsere varme og få fart på blodomløpet.

En god lue av ull er ofte et enkelt og godt alternativ. Den holder deg varm selv om den skulle bli våt. Ellers fungerer det meste greit helt til det blir vått. Ha eventuelt med en ekstra lue av ull i tilfelle. Har tørrdrakten din hette kan du bruke den til beskyttelse mot vind, sludd og sjøsprøyt. Luer av gore-tex med gode øreklaffer eller den gode gamle sydvesten fungerer også fint som alternativ til en hette, men det kan være godt med en buff i ull i tillegg for å hindre nedkjøling av nakke og hals. Latex-halsen på tørrdrakten kan fort bli småkjølig i kaldvær om den ikke beskyttes fra vind. En neoprenhette er et godt alternativ om du leker litt på grensen av komfortsonen og vet at du før eller siden ender i vannet, men til turpadling blir den fort tett og klam.

Hendene er svært utsatt i kulden. Med kalde hender får du ikke gjort stort, så ta godt vare på dem under padling. Våte fingre mister raskt varmen i kulda og det er dessverre vanskelig å hindre at hendene blir våte. Hansker eller votter i neopren er ofte en grei løsning. Noen typer er mer vanntette enn andre, men felles for alle typer er at du varmer opp vannet som fanges i hansken eller votten og dette danner et isolerende lag sammen med neoprenen. Som med tørrdrakten blir du våt også i en vanntett hanske. Er hanskene våte og kalde når du tar dem på kan det hjelpe med litt vann fra termosen til forvarming. En god vane for å unngå kalde hansker er å legge dem innenfor padlevesten i pausen eller på annen måte bruke kroppsvarmen til å varme dem opp før du tar dem på.

Blir det kaldt nok kan neoprenhansker bli i kaldeste laget. Dykkere bruker rigktignok tykke gode neoprenhansker hele vinteren, men i padling er 3 mm tykke hansker for mange padlere grensen for hva som er hensiktsmessig med tanke på diameteren på åregrepet. En 5 mm tykk hanske vil gi 1 cm bredere diameter på åregrepet. Det koster krefter i lengden. Padlevotter fungerer derfor bedre enn hansker når det blir veldig kaldt. De har ofte tynnere stoff i håndflaten enn i resten av votten for at åregrepet skal fungere. Du kan også finne en variant som har åpen håndflate. En alternativ variant inspirert fra grønlandske padlevotter er vanntette votter som går langt oppover armen. Disse holder vannet ute og et par tynne ullhansker eller ullvotter tar opp fukten fra hendene. Ulempen med alle typer votter er at du mister litt av fingerferdigheten. Konsekvensen blir fort at du tar av deg votten for å finne noe i vestlomma, eller gjøre andre små oppgaver. Det skal ikke mange sekundene til før våte hender blir kalde når kuldegrader og vind gjør seg gjeldende.

Muffer festet på åreskaftet er et populært alternativ til votter. Muffer i nylon beskytter mot vind, mens muffer i neopren også varmer hendene. Fordelen med muffene er at de kan kombineres med tynne neoprenhansker. Dermed kan du beholde fingerferdigheten når det trengs uten å utsette nakne hender for vind og kulde.

Mange opplever at det går helt fint å holde varmen under padleturen, men så snart de skal i land begynner de raskt å fryse på fingrene. Det kan derfor være lurt å ha tørre votter eller hansker som er lett å få på våte kalde hender i umiddelbar nærhet når du skal i land. Selv en vindvott vil i mange tilfeller gjøre nytten. Skal du ta en lengre pause er det greit å slippe ut fukt fra tørrdrakten ved å åpne glidelåsen litt. En vindsekk er fabelaktig å krype inn i mens du nyter kaffen. Termodress er definitivt min favoritt. Den er lett å kle på seg og kan både brukes utenpå tørrdrakten i kortere pauser og brukes istedenfor tørrdrakten under lengre pauser (da må du også ha et par sko med deg eller et tørt underlag). De fleste har med seg et godt sitteunderlag, men få tenker på at det kan være godt å ha et isolerende lag under beina. Det gjør susen. Det er ingen grunn til å fryse om en ikke må.

Vinter er ingen hindring for gode padleopplevelser. Gjør gode forberedelser, så sitter du igjen med gode minner og ikke frosne fingre.

 

God vinterpadletur!

Per-Erling

Organisere minnekort

Når jeg er ute og padler har jeg med meg minst 2 kamera. Og etter en helgetur ender jeg som oftest opp med minst 2 fulle minnekort, tidligere har jeg lagret minnekortene i en vanntett boks sammen med annen elektronikk jeg ikke vil utsette for vann og fukt. Med den ulempen at jeg ikke vet hvilket kort som var i hvilket kamera og hvilket kort som inneholder hvilken dag. Følte igrunn at jeg sjelden hadde kontroll på hva de forskjellige brikkene inneholdt.

 

For en liten stund siden kom jeg over en vanntett boks med plass til 12 minnekort, denne har vist seg være utmerket til formålet.

Jeg legger minnekortene som er med på tur i rekkefølge fra øverst til nederst, jeg sorterer i tillegg slik at partall går i systemkamera og oddetall i GoPro. Dronen får plass på andre siden i boksen. Når et kort er brukt legger jeg det tilbake på samme plass men snur det slik at jeg ser at det er brukt. Da har jeg hele tiden kontroll på kortene og de ligger trygt og tørt.

En enkel løsning som gjør hverdagen som hobbyfotograf mye enklere, i tillegg har jeg vet jeg hele tiden hvor minnekortene mine ligger når jeg er hjemme.

En annen fordel med dette er at jeg oftere bytter minnekort i enhetene jeg har med meg og derfor er sikrere på at jeg får med meg bilder og video hjem, det verste som kan skje er om kameraet eller dronen forsvinner på havets bunn full av bilder jeg ikke kan erstatte. Bytter jeg kort ofte er risikoen for å miste bildene mindre. Utstyr kan erstattes, det bildet jeg tok akkurat i det rette øyeblikket er unikt.

Jeg tar gjerne imot deres beste tips!

Padlehilsen fra Lars i padletur.